Et sørgelig syn

Hestelinja hadde sin årlige tur til Nikel for å besøke en rideskole der i går, onsdag. Kjøreturen var fort unnagjort, og vi brukte heller ikke så veldig lang tid hos tolla på vei inn. Når vi kom til Nikel, dro vi først til skole 3 på besøk og fikk kald te og gode boller. Når vi var ferdige å spise, tok vi med oss tolken vår og dro til rideskolen. Det var et sørgelig syn hvis du sammenligner den med norske rideskoler.. Hestene var spinkle, ribbena vistes godt gjennom pelsen. Vi ble presantert for alle hestene. Ene hoppa hadde nettopp blitt avvent fra føllet sitt, og var helt utrolig tynn! Det verste var kanskje da ene hesten siktet seg inn på forkrybben sin, bæsjet i den, og spiste bæsjen sin..

Etter presentasjon fikk de som ville ri, melde seg frivillig.. Etter mye nøling, meldte 4 stykker seg frivillig, jeg, Malin, Lisa og Inger. Vi fikk selv velge hester, og jeg fikk valget mellom en ganske stor hest, og en som var piss-sur. Jeg valgte selvsagt den store hesten. Først ble vi leid litt rundt inne i ridehallen (en gammel hangar), og deretter fikk vi ri litt selv i skritt og trav.

Når vi var ferdige å ri, hadde noen av rideelevene og ridelæreren en liten oppvisning for oss, hvor det gikk i susende gallopp rundt i den trange ridehallen. Etterpå utvekslet vi gaver. De fikk en lærgrime hos oss, og vi fikk to miniatyrhestefigurer.

Turen tilbake var også fort gjort. Det gikk raskt gjennom tolla, vi stoppet for burgere på Esso og var tilbake på skolen i 5 tiden på ettermiddagen. Det var en interessant tur som gjorde stort inntrykk på mange av oss.